milkysverden

I dag har det vært den stor kursdagen, kursdag nr 4 og 6igjen.
Juhu.

Jeg har enda ikke fått det helt store ut av dette kurset, men siden det er obligatorisk så er det bare å møte opp når man får beskjed om det.
Jeg skal fortelle hva slags kurs det er, men ikke akkurat i dag.
Det er bare meg og min kjære som vet om det akkurat nå.

Det gikk helt greit å komme seg dit i dag, utrolig angst da men det er jeg jo så vant til.
Ubehagelig? ja.
Overlevd? det har jeg også gjort.
Forbrenner bare ekstra mange kalorier når hjertet må slå slik og man svetter som en gris. Armene får jo ekstra trening så mye som de vibrerer.

Det værste med hele kurset er disse arkene vi får som vi må fylle ut, spm vi må svare på.
Totalt angst for slikt.
Selvom det dreier seg om meg, blir det bare helt blankt oppe i hodet.
Alt forsvinner, og plutselig passer hårfargen veldig bra. (blond)
Men sånn ellers har kurset hatt som tema i dag TRENING. Ikke så forferdelig mye nytt jeg lærte der borsett fra at å trene hjelper mot å få kreft, minsker iallefall sjangsene. Men så fikk vi trene også og det var faktisk hakket morsommere, svett ble vi også. Alltid positiv det :)

I dag fikk jeg meg en kommentar mitt i fleisen, en som jeg absolutt ikke hadde ventet meg i det HELE tatt. Aldri i verden liksom.
Vi satt og klagde litt på klær og slik, hun har også noen kg for mye og synes også det er vanskelig med vanlige klær. Vanlige butikker som vi jenter helst vil handle i.
SÅ kommer det fra hun..
Skjønner ikke hvorfor du synes det er så fælt du som er så utrolig pen og så fin utstråling...
HALLO, meg???

Skulle tro jeg hadde falt ned fra månen, det så sikkert slik ut også.
Men hallo det kom liksom helt ut av det blå, det var heller ingenting som var tvunget frem. Hadde heller ikke sagt noe som skulle tilsi at hun måtte si det.
Utrolig glad ble jeg også...
Så det ble jo noen fine kommentarer tilbake til den søte jenta, selvsagt :)
Skjønne damen.

Min dårlige selvtilitt skal jeg nok ha om i et annet innlegg. Men dagen begynte skjelvende og ble bare så mye bedre enn forventet.

Nå har endelig mannen med stor M kommet hjem, så nå blir det sopranos og mat :)

-Ha en superduper kveld.

-Over og ut kaffegrut. 

De to beste guttene på denne jordkloden.
Mine aller kjæreste.

-Takk og hei leverpostei.
 

Det ser litt ut som høsten har kommet, ikke våren. 
Så her er et lite vårminne fra i fjor. 

-Takk og hei leverpostei.

Da har mandagen bare flydd av gårde, det føles iallefall slik. Plutselig ble det barnetv og kveldstid for småtten.
Det har vært en ordentlig inne dag i dag, det har jo blåst noe utrolig mye.
Nesten storm utenfor jo. 
Det knirker i huset og trærne utenfor bøyer seg godt ned for vinden.
Litt skummel stemning men også litt koselig, skulle nesten hatt peis som det spraket i nå så hadde det vært helt perfekt.
Så i dag har det blitt filmtitting og sudoku løsing på meg og småtten, rolig og absolutt en koselig dag.

I dag har jeg klart å holde meg helt til planen, og så sliten og vondt i kroppen jeg hadde i dag er jeg små stolt av meg selv for at jeg tvang meg til å trene, og gjennomføre det.
Det var utrolig tungt i dag, men vel gjennomført.
Og det føles mye bedre nå, bare vondt i kroppen men det er jo ikke akkurat noe nytt :)

Så klapp klapp på skulderen for i dag. 

Ellers har det gått bedre med maten, ikke de værste abstinensene i dag. Og det er jo veldig positivt, så det er bare å ta vare på disse dagene hvor det ikke er så ille. Ta vare på det til dagen kommer der det blir skikkelig ille. Så man kommer seg gjennom det og vet at det kommer dager der det går greit.
Dager som i dag.
Dager som faktisk er levlige.

I morgen blir det kurs, grøss og gru.
Ja jeg gruer meg noe forferdelig, vi skal til et nytt sted denne gangen. Og da blir det nye buss, ny bussholdeplass. Og jeg vet ikke helt hvor jeg skal av hen, jeg kjenner at hjertet faktisk begynner å slå fortere allerede nå når jeg skriver om det. Men det går bra til sist, det gjør det jo alltid.
Så i morgen reiser jeg før sju og er ikke hjemme før fem, så det blir en lang dag.

Men nå er det b-tv med småtten og kveldskos.

-Ha en super kveld alle sammen. 

-Over og ut kaffegrut.

17.mai 2011.

I fjor på denne tiden bodde vi i sverige, og tilbrakte 17. mai i lysekil. En utrolig fin liten by.
Og det ble både is, grilling og masse familiekos:) 

Jeg tenkte jeg skulle begynne med å skrive ned dagskjemaer, slik at det blir enklere å gjennomføre dagen.
Når man i flere år har villet gjemme seg bort i en helt annen verden enn den man lever i, er det ikke spesielt enkelt å begynne å eksistere igjen.
Det er ikke bare maten som har hjulpet meg med å forsvinne, jeg har også hatt en tendens å forsvinne inn i tv verden.

En ultimat dag for å gjemme seg skikkelig bort, er masse godt mat med godis til dessert og en god serie på tven.
Det er slik jeg har forsvunnet vekk.

Og de sier jo en ting om gangen.
Så jeg prøver å ikke gjøre flere saker samtidig, det er dømt til kaos. Særlig når alt er så skjørt.

Men en liten plan mot en bedre hverdag kan jo ikke skade. 
Første uken hadde jeg nok med å ikke overspise og all energi gikk kun til det.
Andre uken har jeg faktsik satt av litt tid hver dag til husarbeid, en halvtime til time hvor tven har vært avskrudd og jeg har gjort ting som må å gjøres i huset.
Så har jeg faktsisk trent annenhver dag, og ut og gått en liten tur hver dag.
Det tar lang tid og jeg vet det, men jeg er villig til å bruke lang tid så lenge jeg kan overvinne dette helvete.

Det blir ikke noen lange skjemaer og mye å gjøre men litt om når og hva jeg skal gjøre hver dag.
Tror nok  det kan hjelpe meg med å utføre tingene jeg skal gjøre særlig på en dårlig dag.
Noe å forholde seg til. 

Her er skjemaet for i morgen.

Mandag. 14.mai.

-07.30 Frokost
-10.00 Mellom måltid
- 11.30 Halvtime zumba
-12.00 Litt styrke
-12.20 Lunsj 
-14.30 Mellom måltid 
- 17.00 Litt mat igjen. 
-19.00 TV titting
-20.30 Middag.

Mannen med stor M jobber senvakt denne uken og er ikke hjemme før halv ni, så da bruker jeg å spise middag med han. Så derfor veldig sen middag.
Så slik skal dagen i morgen se ut, blir nok litt tv abstinenser i tilegg til maten, men slik blir det nå bare :)

-Over og ut kaffegrut. 

Da var det søndag, den roligste dagen her i huset.
Utrolig deilig, dagen med bare familiekos.

Denne uken har vært skikkelig utfordrende når det gjelder maten.
Uken begynte veldig bra, følte meg bra over å holdt meg i helgen. Så ble det bare værre som dagene gikk, abstinenser og greier.
Men jeg kom meg jeg gjennom det.

Det er søndag og jeg overlevde denne uken også, selv hvor utrolig vanskelig det enn nå var så har jeg klart meg uten å overspise.
Så et lite klapp på skulderen for det.

Så nå har jeg vært "rusfri" i 12 dager.

12 tunge dager, men mye å være stolt av når jeg tenker meg om.
Det bare føles ikke helt slik ut når det står på som værst, men akkurat her og nå føler jeg kan være ganske stolt over det. 

Neste uke er rett rundt hjørnet, og det blir en travel uke.
Kurs på tirsdag, terapi time på onsdag og forberedelser til 17 mai før torsdag.
Men jeg har tro på at en travel uke kan være akkurat det jeg trenger, da slipper jeg iallefall å tenke konstant på den dumme maten.

-Dere får ha en finfin søndag, det skal iallefall jeg ha :) 

-Over og ut kaffegrut.

God morgen.

Her startet dagen allerede 07.30. Frokosten er spist, mannen med stor M er dratt på jobb og lillen og mamma sitter å ser på barnetv :)
En stille og rolig morgen altså, utrolig deilig.

Ha en super dag alle sammen.

Sitter her med skikkelig abstinenser, matabstinenser. 
Det høres jo helt fjernt ut, men alt jeg vil akkurat nå er å stappe i meg masse dritt.
Spise og spise til alt blir bra for ett sekund.

Det er ikke så mye som skal til for at hele tårnet som man har bygd opp raser ned. 
Bare en liten filleting føles som en stor krise, og jeg skulle bare ønske at jeg kunne spise for å roe ned kaoset i hodet.
Det er faktsik utrolig vanskelig å begynne å "eksistere" igjen.
Når ting har vært tungt har jeg bare brukt å forsvinne inn i min egen verden med mat, meg og maten.
Min beste venn og værste fiende.

Men jeg sitter nå her, en utrolig indre uro som jeg ikke får dempet.
Og alt jeg klarer å fokusere på er å ikke drite meg ut, ikke overspise.
Klarer ikke å feile enda en gang. 

Jeg må og skal overvinne dette.

Denne lille skjønne karen her er veldig savnet i dette huset. 

Ha en super kveld.

-Over og ut kaffegrut.