2 dager igjen..

Alle tanker snurrer som en storm inne i hodet og følelsene ligger helt utenpå huden.
Det er bare to dager igjen nå, to dager til jeg skal gifte meg.. Det føles helt uvirkelig. Vi har jo snakket om dette kanskje i ti år eller no, men av mange ulike årsaker har det bare ikke blitt slik og så er det bare plutselig to dager igjen.
Det kiler helt inn i alle kriker og kroker når jeg tenker på det, mitt livs kjærlighet og den beste mannen jeg vet om i hele denne verden skal bli “min”. Han har jo vært “min” i snart 14 år så det blir jo ikke så stor forskjell, men den lille jente drømmen om å gifte meg å være prinsesse for en dag blir nå en realitet, jeg skal gifte meg med min aller aller beste venn og kjæreste. Jeg er nok den heldigste jenta i denne verden, for slik kjenner jeg det for denne mannen er bare helt fantastisk.

Vi hadde planlagt en deilig dag med venner og noe familie, kose oss og bare nyte dagen, ja det var jo drømmen og slik vi ville ha det og planlagt slik. Så kom min mamma med mange bra ideer som hun mente, ja de ville jo betale og jeg følte liksom at jeg ikke hadde noe mer å si. Nesten alle våre planer gikk opp i røyk og mamma fikk det slik hun ville. Jeg har vært så utrolig frustrert og lei meg, jeg føler at enkelt og avslappet liksom ikke er bra nok og at de må vise min bror og han dame at alt skal være så fint. Helt siden jeg var liten har liksom alt måttet se så bra ut på utsiden, ikke miste fasaden og pent skal det være for alle andre for det spiller ingen rolle hvor håpløst det er når ingen andre ser.
Alt jeg vil er å bli godtatt som jeg er og at jeg skal være bra nok, men jeg innser at jeg ikke helt passer inn i det perfekte livet de vil vise alle andre for jeg er kun bra nok når de trenger noe av meg og ellers så er det stille fra den kanten.

Følelsene herjer i kroppen min, jeg er lei meg for at jeg innser at realiteten er som den er og at jeg føler nok en gang at jeg og hvordan jeg er ikke er bra nok i dems øyne. Samtidig gleder jeg meg så utrolig mye til å si ja til mannen med stor M, feire med venner som vi vil ha der og lillen. Jeg prøver så godt jeg kan å legge alle de vonde følelsene og frustrasjonen min på hylla og bare nyte for dette er jo dagen vår. En dag i livet jeg skal gifte meg og jeg har ikke lyst til at de skal ødelegge alle disse fine følelsene jeg har for alt det andre. Jeg vet jeg går på kompromiss med meg selv og hva jeg vil, men jeg er ikke tøff nok til å ta den kampen enda. Jeg er ikke modig nok, men jeg håper en dag at jeg skal bli det for dette gjør altfor vondt.

Du og jeg pusen min, endelig skal vi gi hverandre vårt ja. Jeg gleder meg til et helt liv med deg min fantastiske mann. DU er aller aller best, takk for at jeg får være akkurat den jeg er og at det er bra nok.
Jeg elsker deg av hele mitt hjerte.

-Takk og hei leverpostei.

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg