Alt raknet igjen..

Det har skjedd så mye i det siste, så mye jeg vil dele og så mye jeg vil heller fokusere på.
I fire dager kjentes det som om jeg gikk på en rosa sky og alt føltes stabilt ut, endelig. Altså det var bare en kommentar, en sur mine og alt jeg gledet meg så over føltes så feil ut.
Alt bare raste.

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke er like viktig, at mine ting er like viktig og hvorfor i alle dager blir jeg behandlet på denne måten. Så overlegne, så ignorante som om jeg bare er en liten fjert som bare forsvinner av seg selv og ikke lenger er til plage for noen lenger. Jeg bare trodde, håpet at ting skulle bli annerledes, trodde at jeg også betydde mer enn bare noe som kan brukes når det trengs. Jeg er så utrolig lei meg, lei av dette, lei av å føle at jeg aldri er viktig til noen ting.
Det gjør så utrolig vondt lang innerst inne.

Min rosa sky bare forsvant og igjen så satt jeg med hatet, smertene og håpløsheten igjen så den lille stabiliteten jeg hadde bygd opp som bare så utrolig skjør, den raknet helt og falt sammen.
Den er borte og nå må jeg atter igjen starte på ny, hvordan skal jeg få til dette når nesten ingenting skal til for å ødlegge alt.
Min konklusjon er at jeg er så utrolig svak.
Jepp, det er det jeg er!

-Takk og hei leverpostei.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg